Da jeg var opphisset

Det var ikke en gang 6 måneder siden jeg startet i Siemens, da det ble klart for årets reise for min avdeling. På programmet sto en helgetur til Åre i Sverige der alle skulle ta overnatting i hyttene i byen. Alle ansatte ble bedt om å reservere en soveplass i en av de hyttene som Siemens allerede hadde betalt for.

Jeg valgte ei tilfeldig hytte og meldte meg på turen. Reisedagen nærmet seg gradvis og jeg kom til å bli kjent med de andre beboerne som skulle dele den samme hytta. Da spurte en slik beboer om jeg gleder meg til reisen. Da svarte jeg ‘ja, jeg er svært opphisset !

For 5 år siden var Google Translator min språklærer. Jeg mente at jeg var meget spent. Men Google trodde at ‘excited’ er best oversatt til ‘opphisset’ på den tida.

Celebrities-Top-5-Most-Embarrassing-Moments-on-Stage-650x434

Å lære et nytt språk, spesielt som en voksen, er like smertefullt som morsomt. Norsk (riktig sagt, bokmål), er ikke det vanskeligste språket å lære seg om man kjenner engelsk godt. Jeg forsøkte ulike strategier til å lære språket og jeg var og fortsatt er fullstendig klar til å feile og bli pinlig. Det er den grunnlegende reglen når man lærer seg et språk i voksenlivet sitt.

På den måten, når jeg begynte på NTNU, ba jeg en klassekamerat om hjalp med vanlige norskeuttrykk for å si ‘how are you, thank you, and I’m fine osv. Han var en liten frekk som jeg nå kom til å forstå. Han lærte meg noen gode uttrykk men også slippet han inn et pinlig svar. Han sa meg at jeg burde svare ‘koselig’ når man spurte meg hvordan har du det. I neste to årene svarte jeg koselig høylytt når man spurte meg om hvordan det går uansett om det var i klassrom, kantina, korridoren eller gata. Sånn var livet mitt !

Direkte oversettelse er grunnen til de fleste av feilene mine i tidlig fasen av norsk opplæring. Flink-phone i stedet for smart phone og oppvåkningsklokke i stedet for alarm er to av de pinligste tilfellene jeg husker nå. En gang var jeg litt mer kreativ når det gjelder direkte oversettelse. Jeg visste at folk fra vestlandet spiser hodet av sauer. Retten heter smalahove. Smala er sau fra dialekten og hove er hodet på samme måte. En gang glemte jeg navnet til den retten men jeg ville allikevell fortelle i en aktuelt sammenheng. Da regnet jeg meg at retten er lagt av hodet av sau så kommer hodet i et sted i navnet. Den første delen av navnet burde være relatert til sau eller lam. Da visste jeg at pinnekjøtt er egentlig kjøtt fra lam så burde pinne bety lam. Så fortalte jeg at folk fra vestlandet spiser hodepinne !! Katastrofe !

Dessuten kan ikke ei butikkdame bli mer skjokkert enn å bli spurt om de selger morkake hvor jeg egentlig mente var morsdagskake. Jeg husker reaksjonen fortsatt i hennes ansikt. Det var et skikkelig drep-meg-nå øyeblikk! Nesten #MeToo sak også.

Forvirring med lignende uttrykk er ikke så sjelden heller. Sugerør er et navn som jeg sliter meg med å huske. Et triks jeg bruker i slike tilfeller er å forbinde dette med et velkjent ord. Når det gjelder sugerør, er det nærmeste ordet er støvsuger. Men det går et hakk videre når jeg ber servitøren om en støvsugerør til jenta mi. Uff da !

Å lære seg lokal dialekt er alltid fornuftig spesielt om man ønsker å blande seg med de lokale. Trøndersk har utrolig mange rare og unike uttrykk som kan forvirre selve trøndere. Et vanlig uttrykk blant voksne er å si itj fårra nållas i stedet for ha det bra. Allikevel, det samme uttrykket med en liten vri gir en helt annen mening. Det er din oppgave å finne hvilken vri jeg mener her.

Altså er det både morsomt og smertefullt å lære seg et nytt språk i ens voksenliv. Utfordringen forsterker seg når man bruker det fremmedspråket med de som har det samme språket som deres morsmål. Når et barn lærer seg et nytt språk, blir mennesker ofte snille og sakte. Det skjer ikke så ofte når det gjelder voksner. Mine råd til de alle voksne å forsøke å lære seg et nytt språk, bruk det språket så ofte du kan uansett hvor mye du behersker det. Tommelfingerregel er at man ikke bør prøve å snakke som en lokal. Man må huske at språk det du lærer, vil alltid være en av fremmedspråk så vil uttalelse, ordforbruk og grammatik bli mer eller mindre annerledes.

Språklæring er en livsvarig reise. Start reisen i dag og nyt opplevelsen !

 

Mitt navn er Bond, Mudiyanse Appuhamilage bla bla Bond

Forestill deg en Sri Lankisk James Bond film. En hyggelig fyr som spiser curry og spiller cricket hver dag er en ting. Men når det gjelder selv-introduksjonen i den typiske Bond stil, har nok fienden god tid til å rømme fordi en srilankisk Bond vil ha en utrolig langt navn.

sanskari_james_bond_teaser

Mennene er ofte stolte av lengre saker, men helst ikke av et langt navn. Det er ikke en hemmelighet at srilankere har lange navn. Mitt hele navn er Perera, Uswatta Liyanaralalage Aravinda Joseph Dinesh Perera (i kjent James Bond stil). Da jeg var student på NTNU, var faktisk det å gjenta mitt navn etter meg en populær fest lek. Premien for å klare det, var en frokost buffet på Rica Nidelven. Hittil har ingen klart det, selv ikke de som har spilt på lag.

Jeg opplever mange utfordringer med mitt lange navn utenfor Sri Lanka. For eksempel er mitt navn bokstavelig lengre enn min adresse i Norge. Det er mange som ikke tror meg når jeg sier at hele mitt navn ikke har plass i passet mitt, men at mitt fulle navn er henvist til en annen side. Papirarbeid med offentlige kontorer  er alltid vanskelig med så mange ord i navnet. Når det gjelder første-middel-etter navnformat i skjemaer, opplever jeg utfordringer siden at mitt ‘første’ kallenavn (Aravinda) står i midten. Uansett er jeg langt ifra den eneste srilanker som opplever slike utfordringer. Se her.

Dessuten er mitt navn ikke blant de lengste navnene i Sri Lanka. Ta gjerne en kikk på følgende navn på noen av de kjente personene fra Sri Lanka.

  1. Upathissa Atapattu Bandaranayaka Mudiyanse Ralahamilage Shirani Anshumala Bandaranayaka – forrige justitiarius i Sri Lanka
  2. Mahamarakkala Kurukulasooriya Patabendige Akila Dananjaya Perera – cricketspillere

Faktisk kjenner jeg noen personer som har over 10 ord i deres navn.

Så hvorfor har srilankere slike lange navn?

Fullt navn

Et srilankisk navn er som oftest bygd opp av følgende: [sted beskrivelse av forfedre][yrke beskrivelse av forfedre][kallenavn_1][kallenavn_2][etternavn].

De første ordene i navnet er beskrivelser av forfedre og ens stamtre. I mitt tilfelle, betyr Uswatta Liyanaralalage kun en beskrivelse av mitt stamtre. I norsk sammenheng kunne mitt navn ha vært Øvrebakken Sekretærers Arvid Josef Dennis Pedersen. Nå kan du tenke deg hvor pinlig det er å kalles Øvrebakken høylytt på offentlige steder.

Dette systemet er egentlig ikke så dumt når det gjelder dagene hvor en ikke hadde elektroniske metoder for å registrere familier og avkom. Lignende navnsystemer ble benyttet også i noen land i Europa for mange år siden. For eksempel het sønnen til Ander, Andersson. Du finner også de mange engelskmenn som heter Cook, Butler, Butcher, Taylor, Judge, Smith, Shepherd osv som sannsynligvis stammer fra ens yrke.

Etternavnet

Etternavnkonseptet var tradisjonelt annerledes i Sri Lanka. Etternavnet er generelt sett familienavnet i Norge som kommer på slutten. Som nevnte før, kommer familienavn i begynnelsen i et typisk srilankisk navn. I dag kalles etternavn ‘Waasagama’ i sinhalesisk som betyr ‘bosted’. Dette er knyttet til de første ordene som står foran kallenavnene. I norske sammenheng, kunne det ha vært Lillestrøms Irene eller Hommelviks Håkon.

Under kolonial perioden tok srilankere stort sett portugisiske etternavn blant annet for å unngå diskriminering. Det er grunnen til at mange srilankere har portugisiske etternavn som Silva, Perera, Fernando, Alvis, Gomes osv. De som ikke tok eller oppga portugisiske navn senere, plukket opp en av de første ordene som etternavn. Det var antageligvis for å være korrekt med systemet som ble etablerte av de Vestlige. Derfor kan du finne enkelte navn der samme ordet repeteres på slutten. Se nedenfor for noen kjente eksempler;

  • Ranawaka Arachchige Patali Champika Ranawaka
  • Kulasekara Mudiyanselage Dinesh Nuwan Kulasekara

En berømt person som ikke har et slikt etternavn er Separamadu Lasith Malinga hvor Malinga er et skikkelig kallenavn.

Mellomnavn

Mellomnavn er generelt sett andre eller tredje kallenavn. For de kristne vil ett av disse være dåpsnavnet som vil bli en del av ens fulle navn. For eksempel er Joseph mitt kristne navn.

Allikevel har jeg ikke peiling om hvorfor vil man få mer enn to navn. Det hender i flere land også, selv om kun bruker ett navn i de fleste av sammenhengene. Et unntak kan være når det første navn er veldig kort, som Per eller Jens. Da er de kombineres med for eksempel Per Arne eller Jens Petter. På denne måten har jeg ingen forklaring for mitt navn, Dinesh eller Dennis i den norske sammenhengen .

Forstørrelse på latinske bokstaver

De allerede lange srilankiske navnene blir enda lengre når de skrives med latinske bokstaver. For eksempel behøves det ‘kun’ 26 bokstaver på sinhalesisk (mitt morsmål), mens det tar 48 bokstaver på engelsk.

Tamilnavn

Tamiler fra Sri Lanka oftest har 2 ord i sitt navn. De kristne kan ha et mellomnavn i tillegg. Et typisk tamil navn kan være Tharshannan (nei, ikke Tarzan) Nadarajah. Navnsystemet er slik at AA BBs barn kalles CC AA der AA er arvet fra faren og CC er et nytt kallenavn/fornavn. På denne måten, forandres familienavnet hver slektledd.

For å konkludere kan det nevnes at navnene fra Sri Lanka er mange og lange. De blir enda lengre når de skrives med latinske bokstaver. Ut i fra uttrykket -Kjært barn har mange navn-, kan en vel si at ingen barn er mer kjære en de fra Sri Lanka.

Hilsen,

Uswatta Liyanaralalage Aravinda Joseph Dinesh Perera

PS: Takket være språkguru Kåre Innvær for gjennomgåelsen

Sri Lanka i Øyne Dine

kids_b3

Introduksjon

På en side er Sri Lanka et av de vakreste landene som finnes med mangfold i natur og kultur og rik historie. På den andre siden var det uroligheter for noen år siden og fortsatt er det korrupt.

Som en srilanker bor i Norge over 5 år, har jeg truffet mange utlendinger. Forresten har jeg møtt de norske og utenlandske myndighetene i ulike saker. Størstedelen av disse myndighetene består av norske politi, Utlendingsdirektoratet (UDI), NAV, Skattekontor, de ansatte på flyplassene i forskjellige land, norske og andre ambassader og de katolske menighetene. Min opplevelse utgjør en blanding av både de gode og dårlige. Likevel var de tankevekkende derfor hadde jeg lyst på en skikkelig undersøkelse. I forbindelse med min semesteroppgave gjennomførte jeg en grundig vurdering av perspektivet blant utlendinger, hovedsakelig blant nordmenn på Sri Lanka og srilankere.

Hovedmetoden er en spørreundersøkelse

Etter min mening er den beste måten til å revidere fordommer på, å spørre individer. Denne måten kommer ikke uten enkelte ulemper selv om svarene er opprinnelige og direkte. Det har vært 30 personer som deltok i spørreundersøkelsen [1]. 25 av dem var nordmenn og de resterende kommer fra ulike steder i verden. 5 av de deltakerne har vært i Sri Lanka. 80% av deltakerne kjenner kun 1-3 srilankere mens de resterende har flere kjennskaper. En av dem har giftet seg med en srilanker.

Inntrykket av Sri Lanka er en blanding

De som deltok i undersøkelsen har hørt om Sri Lanka i ulike aldre og av ulike grunner. Noen har hatt klassekamerater på skole eller universitet. Noen har hatt familie, naboer eller kjente folk som kommer fra eller har besøkt Sri Lanka. Få har hørt om Sri Lanka for første gang grunnet enten krig eller tsunami.

Det mest vanlige førsteinntrykket blant dem av Sri Lanka er at det er et varmt, eksotisk, vakkert, gjestmildt og spennende land som består av strender, fjell og jungel.  Enkelte personer har et bilde av Sri Lanka med sterk og krydret mat og cricketgalskap. Få personers førsteinntrykk var skapt av konflikt, politisk ustabilitet og fattigdom. For et annet spørsmål som deltakerne vurderte om sitt bilde av Sri Lanka, er de avgitte svarene som nedenfor i Figur 1.

figur1

Figur 1: Ordpar som beskriver Sri Lanka

Valgene viser at inntrykket av Sri Lanka er en blanding av både positive og negative aspekter. Mens vakker natur er desidert det sterkeste på bildet av Sri Lanka, er korrupsjon og politisk ustabilitet en betydelig del av utlendinger sitt perspektiv av landet. Selv om det er mindre enn 30 % av befolkningen i Sri Lanka som er muslimer og hinduer, har 10 % av deltakerne hatt et bilde av Sri Lanka med muslimer og hinduer. I samme retning, til tross for at villdyr og delfinsafari er en stor attraksjon i Sri Lanka, har kun en liten andel det på sine bilder. Forresten er det interessant å innse at fattigdom og feilernæring ikke er i perspektivet til de fleste av deltakerne.

Til tross for at Sri Lanka dreier seg om vakker natur i følge de utenlandske deltakerne sitt inntrykk, er Sri Lanka ikke det første valget å reise i sørasiatisk region. Det viser seg at Maldivene er det mest populære landet i region for ferie mens Sri Lanka kommer på andreplassen med 30 % som velger sitt førstevalg som Sri Lanka.

Inntrykket av srilankere er meget positivt

Oppfatningen av srilankere er at de ser strålende ut. Resultater av undersøkelsen viser at over 80 % av deltakerne tror at srilankere er morsomme, sosiale, høflige og flittige mennesker. På et annet spørsmål måtte deltakere velge ordpar som beskriver srilankere best. Figur 2 avdekker resultatene.

De overordnede egenskapene av srilankere i følge undersøkelsen er at de er integrerende, beskjedne og flittige folk. [2] nevner at innvandringsbefolkningen fra Sri Lanka har minst arbeidsledighet og høyest gjennomsnittlig inntekt blant alle innvandringsgruppene som kommer utenfor Europa. Videre oppgir den at over 70 % av srilankere i Norge eier sin egen bolig. Disse fakta støtter inntrykket av srilankere at de er integrerende, flittige og arbeidsomme.

figur2

Figur 2: Beskrivelse av srilankere

Blant de andre positive egenskapene er ”gjestemilde, blide, høflige” de andre beskrivende ordene brukt. Apropos likhet ser det ut til at det er vanskelig å skille srilankere fra indere for en utlending fra et vestlig land. Det er ikke noe negativt eller positivt i prinsippet selv om det ikke vil være et kompliment for de fleste av srilankerne grunnet det vennlige fiendskapet mellom India. Det er nesten det samme som mellom Norge og Sverige.

Likevel opplyser undersøkelsen at svarfordelingene har motsatte oppfatninger av hvordan srilankere feirer eller fester. Noen mener at de er tilbøyelige til fester, alkohol, dans og musikk. Men en mindre andel tenker at srilankere er rolige, alkoholavholde mennesker som kan være vegetarianere. Begge disse oppfatningene kan være sanne avhengig av person. Sri lankisk kultur er stort sett påvirket av buddhisme og hinduisme hvor rådet er et rolig, moderat, alkohol- og kjøtt avholdende liv. De flest i befolkningen lever i samsvar med disse rådene mens de andre nyter unntak når de vil. Derfor kan man finne folk fra Sri Lanka med motsatte vaner i forhold til feiring, fest og alkoholforbruk.

Dessuten er det interessant å se at ingen tenker noe negativt om srilankere. Det er morsomt å finne ut at de som trener med meg tenker at 6-pack kropp preger srilankere, muligens grunnet min innsats for en nesten uoppnåelig sak.

Karri vinner førsteplassen i oppfatningen av matlaging

I forhold til matkultur ser det ut til at nesten alle er enige i at srilankisk kjøkken er preget av sterk og krydret mat. 96 % av undersøkelsesdeltakerne forventer mange forskjellige karriretter dersom de blir invitert på middag hos en srilankisk familie. Det er en rimelig forventning. Også kan man forvente meget god stemning hos en srilankisk familie med musikk, sang og dans om etter middag.

Srilankere er behandlet nesten samme som nordmenn i arbeidsmiljøet

Undersøkelsen spurte deltakere følgende spørsmål (se Figur 3) for å vurdere fordommer i et enkelt tilfelle på srilankere. 5 poeng betyr at ens følelse for en srilanker er den samme som for en nordmann:

figur3

Figur 3: Poengene en srilanker vil få før intervju

60 % har ingen fordommer før intervju. 5 av 30 vurderte srilankere som dårligere enn nordmenn mens 7 av 30 tror at srilankere er bedre enn gjennomsnittlige nordmenn i forhold til denne saken. Mitt syn er at når utvalget blir større vil gjennomsnittet være 5. Likevel oppgir [3]  at en betydelig andel av srilankere føler seg diskriminert i forhold til jobbsøk selv om slike følelser er mindre enn gjennomsnittet blant innvandringsgruppene som er fra de ikke-vestlige landene.

UDI ødelegger oppfatningen av virkelighet i forhold til visum og innvandring

UDI er en myndighet som åpenbart diskriminerer og har sterke fordommer mot de utenlandske befolkningsgruppene. [4] opplyser at Sri Lanka er i den nest verste gruppa i deres vurderingssystem. Takket være UDI har jeg opplevd og fortsatt opplever masse utfordringer i forbindelse med oppholds- eller besøks -visumsøknadene for meg selv, min familie og besøkere.

I motsetning til UDI sitt blinde syn har de vanlige nordmenn et mottakelig sinn for srilankere.

figur4

Figur 4: Hvordan en srilanker sin visumsøknad behandles

Erik Solheim klovner i norske media om Sri Lanka

Konfliktene mellom regjeringen og terroristgruppa LTTE [5] har vært en grunn til at Sri Lanka tiltrakk seg oppmerksomhet fra verden og særlig fra Norge. Krigen sluttet i 2009 ved bortgangen av lederen til terroristgruppa. Den omstridte saken i konflikten faller ut av omfanget av oppgaven. Men det ser ut til at Erik Solheim fortsette å vise spesiell hensyn til saken [6], [7] i Sri Lanka selv om han ble foraktet blant de fleste i befolkningen etter å ha gjort et fullstendig feilgrep i meglerprosessen [8], [9].

I det siste har det vært noen artikler i avisene som reklamerte for Sri Lanka for å oppfordre til å reise dit [10]. Jeg tror at det har hjulpet å tegne et vakkert bilde av Sri Lanka blant nordmenn.

Konklusjon

Den lille øya har skapt ulike perspektiver blant nordmenn og andre utlendinger. De fleste av dem er positive og noen av dem er utfordrende. Noen forsterker bildet av srilankere mens de andre gir dem mindre verdi. Noen fordommer er helt riktige, noen er omstridte og få av dem er feil.

Kommentarer

Følgende begrensinger av undersøkelsen kan nevnes;

  • For lite prøveutvalg
  • Dekningsområdet demografisk er litt for snevert
  • De fleste av personene som deltok i undersøkelsen var mine norske venner. Derfor kan svarene eventuelt være ensidige.

Bibliografi

bibliografi